Sonja midt i smørøyet

Tettere på det meste enn på Geilo kommer du neppe.

Skiløyper bortover, nedover, oppover er i bruk mer enn noen gang enten det er alpinbakker eller turskiløyper. Turistene er kresne og vil ha skitilbudene i sin nærhet. Det samme gjelder bygdefolk.

Landsbyen ligger der bred og langstrakt med alpinløyper i åssidene i nord og sør slik de har gjort i mange tiår.

I dalbunnen ligger Ustedalsfjorden – en stor attraksjon om sommeren til vann og friluftsaktiviteter, men de siste vintrene er «Ustedalsfjorden rundt» den store magneten på Geilo. Løypa er lett tilgjengelig fra flere kanter, den er skjermet for vind og gir deg en trygg tur. Variert natur gir følelsen av å være langt fra allfarvei selv om avstanden til sentrum og bilveier er kort.

Helt i toppen

For kort tid siden forelå resultatene fra kåringen av de beste langrennsdestinasjonene i Norge. På topp-ti-listen kom Geilo som nummer fem etter Sjusjøen, Gålå, Holmenkollen og Beitostølen. Etter Geilo fulgte Skeikampen, Bymarka i Trondheim, Hovden, Norefjell og Svalbard.

Med det potensialet som ligger i opprusting av løypene rundt Ustedalsfjorden kan Geilo suse forbi de fire foran på listen. Vinnerne er de skistedene som har løyper først. I år har flere eliteløpere i langrenn brukt Ustedalsfjorden rundt som den ideelle starten på skisesongen. Men, Ustedalsfjorden trenger betydelig utbedring på sommerstid for å kunne tas i bruk med mindre med snø enn det som er tilfellet nå.

Samarbeidsprosjekt

Utbedring/utvikling av Ustedalsfjorden rundt krever godkjent reguleringsplan og avtale med grunneiere blant annet. Er disse forholdene avklart er det opptil kommunen om Ustedalsfjorden rundt prioriteres. Det er utvilsomt et velegnet samarbeidsprosjekt med Geilo IL og reiselivsnæringen.

Ustedalsfjorden rundt er mye brukt om sommeren som tur -og sykkelstier, men sommertrafikken må tåle redusert kvalitet en sesong for å løfte standarden vinterstid.

Denne vinteren har endelig bekreftelsene kommet som dokumenterer verdien av turskiløyper. Geilo og Hemsedal er to av de mest attraktive destinasjonene for alle typer ski. Ski inn og ut er like mye for turløpere som alpinister.

Historien om den norske familien som bor utenlands og i fjor kom hjem på vinterferie for å gå på ski i en uke, bekrefter potensialet. Ingen hadde gått å på ski før. Men med tæl og lyst skapte familien stadig nye utfordringer. Den første virkelige turen gikk til Hakkesetstølen. Etter hvert utvidet de horisonten til Ruperanden i finvær. Etter den turen hadde skifølelsen blitt så god at de prøvde seg i de minste alpinløypene på turskiene. Kikut var en stor skilekegrind for familien på fem.

Dronningen

Det var også på Kikut Friluftslivets år ble innviet en kald og vindfull januardag i 1993. Geilo ble valgt til markeringen av flere grunner. FRIFO – paraplyorganisasjonene til samtlige friluftsorganisasjoner i Norge – betraktet Geilo som et utmerket sted for å dyrke friluftsliv til alle årstider både i nærområdene og som utgangspunkt for lengre turer. Det var Stortinget som besluttet å sette av et helt år til å synliggjøre friluftslivet. Det var et ledd i flere tiltak for å fremme det enkle friluftsliv og fokusere på hvor viktig det er å sikre våre friluftstradisjoner.

Åpningen av Friluftslivets år ble foretatt på ski av dronning Sonja. Til stede var også flere statsråder og en rekke fremtredende personer i norsk friluftsliv. Begivenheten på Kikut ble etterfulgt av et seminar med tittelen «Frisk i friluft».

Utgangspunktet var et utvidet helsebegrep. I flere dager var det forelesninger og diskusjoner med en rekke temaer der innfallsvinkelen var friluftsliv i nærmiljøet og friluftslivets betydning for den oppvoksende generasjonen. På seminaret ble det også redegjort for «Ny landsplan for nasjonalparker». I kulissene ble det allerede den gang mumlet om en nasjonalpark for Hallingskarvet.

Populær organisasjon

I disse dager kommer Den Norske Turistforening med en spesialutgave full av turforslag spesielt rettet mot de største hytte- og alpinområder i Norge. Med den formidable økende interessen for friluftsliv er nok mange på sporet av å melde seg inn i DNT.

På Geilo er Barnas Turlag en stor og aktiv gruppe. Barnas Turlag er undergruppe i DNT. Nå snakkes det om å danne et turlag også for ungdom/voksne. Med friluftslivsmuligheter i alle retninger til alle årstider, to nasjonalparker som naboer og en rekke ressurspersoner i bygda og nærområdene er et turlag en berikelse for enkeltpersoner og lokalsamfunnet.