Med hjerte for Hallingdal

Hyttehalling, halvt halling, hallingpatriot, hallingvenn, med hjerte for Hallingdal. Betegnelsene er mange – felles for tusener, ja kanskje titusener er at de ikke bor i Hallingdal, men «har hjerte» for dalen.

De har utviklet en tilknytning, tilhørighet, identitetsfølelse og kjærlighet til en dal som «ligger sentralt midt i Norge».

For et halvt århundre siden fortalte et eldre ektepar fra Oslo at de var «avhengig» av Hallingdal.

De bodde og blomstret i byen med jobber, masse familie og et innholdsrikt liv. Men, det gode bylivet var en konsekvens av de mange besøkene til den enkle hytta langt til fjells i Hallingdal.

Der møtte de naturen og traff mennesker som de fortalte levende om. De innfødte hallingene var redningen når det var behov for praktisk hjelp. Kontakten utviklet seg til nære vennskap, utveksling av kunnskap, opplevelser og berikende besøk hos hverandre. De aldrende byborgerne ramset opp eksempler på hvordan hyttelivet påvirket livet til de tre generasjonene i familien.

Gjensidigheten var sterk, byfolket tok med seg nye dimensjoner inn i livet til bygdenaboene.

Lang historie

Nå er det fjerde generasjon byfolk og bygdefolk som pludrer sammen.

Utvikling av relasjoner mellom bygdefolk og ferierende er ikke noe særfenomen for Hallingdal. Overalt finnes det masse gode eksempler på at det utvikler seg vennskap, samarbeid, og i noen tilfeller også forretningsmessig kontakt.

Reiselivsdestinasjonen Hallingdal har en lang historie. Mange aktører har deltatt i utviklingen.

Hallingdal har vært helt avhengig av engasjement og kapital fra eksterne personer og virksomheter.

Og er det fortsatt.

Men, hvem er det som skal styre prosessene, foreta krevende prioriteringer, vurdere kvalitetshevingen og hva som kan bli levedyktig for det aktuelle området, og for regionen.

Politikerne bestemmer

Politikerne i kommunene sitter med all makt, det er de som skal se de enkelte saker i et helhetsperspektiv. Politikerne behandler, vedtar eller gjør det motsatte uansett hvor små eller store planene er. Politikerne representerer bygdefolk, de skal vise ansvarlighet til det de mener er best for lokalsamfunnet. Utfordringene står i kø når det er minimalt med kapital til å drømme seg bort i visjonære og spektakulære prosjekter som dukker opp fra ulike kanter. Bak de fleste prosjekter står personer som oppriktig ønsker å delta i det de mener er verdiskapning. Andre kan mene noe annet om nettopp det.

Planer er kostbare. Noen lever det «evige liv» for så aldri å bli realisert. Underveis har de krevd mye ressurser på en rekke områder. Planer og prosjekter blir kasteballer, satt opp mot hverandre, og selvsagt vurdert i forhold til konsekvenser totalt sett i og for en kommune. Hensynene er mange, av og til overgår viljen og entusiasmen den virkeligheten politikere må forholde seg til.

Forankring

Planer er ofte lett å utvikle og argumentere for betydningen av.

Altfor ofte mangler den nødvendige forankringen for at resultatet blir det som var forventet i utgangspunktet. I den tiden planprosesser tar dukker det opp ulike syn, interessekonflikter, endringer i prioriteringer, kanskje har det vært kommunevalg og nye politikere som ser saker i helt andre perspektiver.

I reiselivs- og kultursammenheng er de fleste planer og prosjekter prisgitt mer kapital enn det kommunene har til disposisjon til formålene.

En klassisk og aktuell sak er utbygging av Ål kulturhus. Spørsmålet er først og fremst finansiering. Har kommunen den kapitalen som er nødvendig, vil kommunen bruke så mye kapital nettopp på kulturhuset. Eller vil en bruke penger også på andre kulturformål, og ikke minst hvilke konsekvenser får det for all annen virksomhet i kommunen. Vil tjenester til befolkningen bli rammet, blir det innført nye gebyrer. Det er mye som skal regnes på, forklares og forsvares i saker som dette. Ikke alt er målbart i investeringer. Ringvirkninger har positiv effekt på en rekke områder, som ikke alltid er definerbare, kanskje spesielt på kultursektoren. Likevel er det et faktum at kultur har stor betydning for livskvaliteten i lokalsamfunn. Gang på gang viser forskning at mangfold i kulturtilbud har stor betydning for den totale veksten i mindre kommuner.

Samspill

Inn fra sidelinjen i planene om utbygging av kulturhuset kom den utflyttede ålingen Halgrim Thon. Han bidrar med et betydelig økonomisk beløp, og ønsker at andre også kan være med på spleiselag slik at utbyggingen kan bli virkelighet. Ikke alle politikere eller andre mener det er tilstrekkelig for å velge kulturhusutbygging.

Det er dette som ofte gjør det komplisert. Kommuner eller andre utbyggere har ikke alene økonomi til å finansiere store prosjekter. Forankringen svikter, det samme gjør tilliten til prosjekter. Tiden løper, og skaper enda større problemer for å skaffe kapital. Men det motsatte kan også skje. Kapital fra «redningsmenn» som reduserer kommunens utgifter er ofte løsningen.

Thon og Thon

I Flå fikk kommunen Olav Thon i fanget. Sammen med kommunen har han forvandlet Flå fra et «ingenmannsland» til en innfallsport som hele regionen nyter godt av. Når det kommer planer om alpinutbygging i noen åssider i bygda, er ikke begeistringen like stor. Flå står overfor noen utfordringer som det ikke var mulig å skimte da de første spadtakene ble tatt i Bjørneparken.

To blad Thon har likevel satt dype og varige spor, noe synlig og offisielt. Nå er det opp til lokalmiljøene å skape den troverdige forankringen i prosjekter som avgjør om de fortsatt skal nyte godt av Thon-midler.