Eiendomsskatt på kraftlinjer og kraftverk

Det har i flere artikler og leserinnlegg i Hallingdølen vært fokusert på konsekvensene av de endringer av eiendomsskatten på verker og bruk som regjeringen nylig har foreslått. Selv om vannkraftanleggene blir holdt utenfor, kan tapet på eiendomsskatt på kraftlinjer bli på flere millioner kroner for den enkelte kommune i Hallingdal og Nore og Uvdal.

Siden vannkraftutbyggingen startet for vel 100 år siden her i Norge har lovverket tilgodesett både kraftverkseier, staten og vertskommunene for at alle involverte parter skal ha sin del av inntektene. Det er denne fordelingen regjeringen foreslår endret i vertskommunenes disfavør. For eksempel har Oslo kommune gjennom sitt eierskap i E-CO (tidligere Oslo Lysverker) som har de største kraftverkene i Hallingdal, til sammen tatt ut ca. 6,5 milliarder kroner i utbytte og renter på ansvarlig lån de siste fem år. E-CO har ca. 35 prosent av sin totale vannkraftproduksjon i Hallingdal.

Tilfeldig tidspunkt?

NHO-direktør i Buskerud, Per Steinar Jensen, roser i Hallingdølen 7. juli regjeringens forslag om kutt i kommunenes eiendomsskatt på minst 1,2 milliarder kroner. Går forslaget gjennom vil det ikke lenger være eiendomsskatt på industrianlegg, vindkraftanlegg eller kraftledninger. Ikke bare bryter forslaget med mer enn hundre års praksis og regelverk, men det bryter også med regjeringens egen Sundvolden-erklæring om å styrke kommunenes økonomi. Og det gjøres uten forvarsel, verken i revidert budsjett eller i kommuneproposisjonen, som nylig er ferdigbehandlet i Stortinget. Mon tro om feriestart var et tilfeldig valgt tidspunkt?

Milliardtap

Hver krone i eiendomsskatt brukes til alminnelige velferdstjenester i kommunene. Det er minst 1,2 milliarder kroner mindre til barnehager, eldreomsorg og så videre saken gjelder. I stedet for å rose regjeringen, burde NHO-direktøren bekymre seg for kommunens evne til å finansiere de barnehager og eldretjenester hans ansatte er avhengige av hver dag.

Forslaget er direkte distriktsfiendtlig, og fordi eiendomsskatt kommer til fradrag i statsskattene, vil staten øke sine inntekter med mer enn 300 millioner kroner.

Korstog

Regelverket rundt eiendomsskatt på verk og bruk har stått fast i mer enn 120 år, og vært en viktig inntektskilde for kommuner som har som eneste oppgave å gi innbyggerne best mulig velferd. Ordningen er altså verken ny eller nylig utvidet, slik Jensen fremstiller det. Det nye er at NHO, og nå med regjeringens støtte, har igangsatt et korstog mot eiendomsskatten, og mange kommuner blir trukket for domstolene. Selv om kommunene har vunnet nesten alle rettssakene, brukes saksanlegg som «bevis» på at eiendomsskatten er i utakt med lovgiver.

Eiendomsskatt på verk og bruk har vært et viktig motiv for mange kommuners arbeid med industrietablering, og for distriktenes ja til vindkraft og store kraftledninger. Forslaget undergraver derfor også vår klimapolitikk, og er et løftebrudd overfor de kommuner som har avstått sine naturressurser til fornybarpolitikken i tillit til eiendomsskatteinntektene. Leserinnlegget til Osvald Medhus i Hallingdølen den 9. juli, «Kraftutbygginga si grunnlov» forklarer også dette på en forbilledlig måte.

Vi vil så sterkt vi kan arbeide for at regjeringens forslag ikke blir gjennomført.