Bekjennelser fra en prokrastinatør

Prokrastinering, kronisk utsettelsesatferd. Prokrastinering skilles gjerne fra beslutningsvegring og ubesluttsomhet, og også fra bevisst utsettelse, og viser typisk til gjennomføring: man blir ikke ferdig som planlagt. (Store norske leksikon, 2015)

Det starter gjerne med at jeg får en mail. «Kan du levere sånn og slik til da og da? Skulle helst hatt det i går».

Jeg svarer umiddelbart, «jada, hvor langt skal det være? Setter i gang nå». Så snurrer jeg en runde på kontorstolen. Tester spensten i setet. Legger merke til hvordan min kontorstol snurrer litt fortere enn kollegaen sin. Hvorfor det? Må google. Google gir meg ingen svar, men jeg får sett på utrolig mange fete kontorstoler. Sender en mail til sjefen. «Jeg vil ha sånn!» og legger ved link til den dyreste og mest pimpa stolen. Får ikke svar. Han har nok ting han gjør. Som man gjerne gjør når man er på jobb.

Går inn og sjekker været. Bare mer regn i vente, og temperaturer på rundt åtte grader. Perfekt, da trenger jeg ikke finne frem sommerkroppen i år heller. Burde jeg kanskje reist litt mer? Eller lest noen mer utviklende bøker? Hvordan var det egentlig med Nestlé igjen, boikotte eller er det greit at jeg har en Nespresso-maskin siden jeg egentlig aldri bruker den?

Rømmer

Det føles som om hjernen er på en desperat flukt ut av skallen, den rømmer, vil ikke vedkjenne seg det jeg trenger den til. Den vil ha litt ferie, ta seg en tur. Så tenker jeg på hvordan en hjerne med vinger ville sett ut, der den flyr av gårde ut i verden, og om den ville hatt sånne morsomme, pålimte øyne.

Så henter jeg kaffe. Det trengs kaffe, konkluderer jeg med tidlig i prosessen. Må vente litt før kaffen blir temperert nok til at jeg orker drikke den. Sjekker telefonen, Instagram og Twitter. Facebook. Vine. Tar ubrukelige tester på internett, finner ut hvilken hunderase jeg er, hvor gammel jeg er basert på musikksmak og ikke minst; hvilken farge auraen min har. Den er forresten blå.

Og slik fortsetter det, helt til jeg får trusselmail fra høyere makter (sjefer) om at det jeg holder på med må leveres pronto. Ellers.

Trusselmailer respekterer jeg selvfølgelig alltid, dermed tømmer jeg kaffekoppen i ett glefs, tar en snus og hamrer løs på tastaturet, småhøy på koffein og nikotin. Levert.

Vente

Dette hender ikke bare i jobbsammenheng. Det hender meg overalt i livet ellers. Burde vasket hus og heim. Ser meg rundt, og konkluderer med at jeg enda ikke har mange nok hybelkaniner til at jeg kan søke om driftstilskudd fra staten. Ergo kan det vente.

Skal jeg være et sted om en halvtime? Burde reist hjemmefra nå, men i dag går det nok kjappere enn normalt å ta seg dit, så jeg trenger ikke reise meg helt enda.

Endre selvangivelsen? Det skjer fire minutter før fristen for å levere med endringer går ut.

Nylig leste jeg en sak om at de som lett blir distrahert, sannsynligvis er genier. Bakgrunnen for forskningen er visstnok at genier som Proust, Kafka og Darwin var svært følsomme for lyder, og dermed ble distraherte. I et forsøk ble det bevist at de som lett lot seg distrahere, presterte bedre på tester. Ergo må alle vi andre som får hjerneflukt også være genier. Jeg elsker forskning.

Procrastinators of the world – unite!

(Tomorrow)

Marte Bogstad