Uro i Moskva

Kriger, konflikter og annen elendighet er blitt hovedtema i media. Men i førjulstida, i gode, trygge Norge, la en gjennomsnittsnordmann mindre merke til enkelte hendelser.

Attentatet på en russisk general i sentrum av Moskva var en viktig begivenhet, men norske media ga ikke særlig mye oppmerksomhet til temaet. Det er også litt vanskelig å finne kommentarer om hendelsen, og mer dyptgående analyser av den, i andre europeiske medier.

17. desember 2024 var det en eksplosjon i Moskva, der to personer ble drept. En av de døde var general Igor Kirillov, sjef for de russiske radiologiske- kjemiske og biologiske forsvarsstyrkene.

Russisk Telegram Kanal – Baza (tilknyttet sikkerhetsstyrkene) rapporterte at bomben kunne ha vært festet på en elektrisk scooter parkert foran inngangen til huset der generalen bodde. Det var den uavhengige russiske portalen The Moscow Times som rapporterte om en kraftig eksplosjon.

Rapporter om saken ble bekreftet av Den russiske føderasjonens etterforskningskomité.

Legitimt mål

Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) står bak drapsforsøket, opplyste både Reuters, og Interfax-Ukraina-byrået (Ukrainsk nyhetsbyrå). SBU understreket at:

« Kirillov var en krigsforbryter, og et legitimt mål, da han ga ordre om å bruke forbudte kjemiske våpen mot den ukrainske hæren. En slik æreløs slutt venter alle de som dreper ukrainere. Straffedom for krigsforbrytelser er uunngåelig».

Hvem var general Igor Kirillov? Han var kjent for å ha gjennomført regelmessig opplæring for ansatte i Forsvarsdepartementet i Russland siden 2023. Der snakket han om at USA var involvert i utviklingsprogrammet for biologiske våpen i Ukraina. Sist i juni hevdet han at amerikanerne hadde utviklet en metode for å slippe ut «sykdomsbærende mygg» mot russiske tropper. Men ukrainske påtalemyndigheter siktet Kirillov for at det var Russland som hadde brukt forbudte kjemiske våpen i Ukraina. Kirillov ble utsatt for sanksjoner for sin deltakelse i krigen mot Ukraina.

Frykt

Etter attentatet på generalen i Moskva henger usikkerhet og frykt over elitene i Kreml. Mange av dem begynte å bekymre seg for hvem som bli den neste, og om selve Vladimir Putin har grunn til å frykte for sitt eget liv.

Sergei Sumlenny, en tysk ekspert på Øst-Europa, mener at drap på Putins mest ivrige støttespillere gir ukrainerne tro på hvordan Putin sin egen hær kan bli styrtet.

Jessica Berlin, en tysk-amerikansk analytiker, politisk observatør og forsker ved Center for European Policy Analysis (CEPA), mener at Putin ikke kan føle seg helt trygg, og at det er mulig han er klar over det.

«Putin frykter for livet sitt hver dag, og har vært livredd lenge, sier hun. Det er derfor han er så ekstremt opptatt av alle sikkerhetstiltak rundt seg.

«Ukrainas evne til å infiltrere Russland og angripe høytstående offiserer i hjertet av Moskva, vil bare øke Putin sin paranoia, og styrke mistilliten han har til sitt eget folk» – sier Jessica Berlin.

Uro

Samtidig vil lederne i Kreml ikke innrømme at de er urolige.

«Forsøk på å skape frykt, skremme det russiske folket og stoppe den russiske hæren er dømt til å mislykkes! Kiev-regimets kriminelle natur har blitt åpenbar», sa Dmitrij Medvedev, nestleder i Den russiske føderasjonens sikkerhetsråd. Men med denne talen viste han bare, at det motsatte er sant.

Hva sier andre eksperter om at Putin selv kunne være målet for et nytt angrep fra de ukrainske spesialtjenestene?

Jakub Janda, direktør for den Praha-baserte European Values Centre for Security Policy sier, at han ikke tror Vladimir Putin er i umiddelbar fare. Han mener at den russiske presidentens enorme og «velutviklede sikkerhetsregler» ikke vil tillate at dette skjer. Men han hevder at Kiev med dette angrepet på generalen sendte et viktig signal til alle russere som er involvert i krigsforbrytelser. Folk på mellomnivået i statsstrukturen må nå virkelig frykte for livene sine, sier Jakub Janda.

Den tyske eksperten Sergei Sumlenny, har en lignende oppfatning. «Ukrainerne er glade for å se at den russiske presidenten synker ned i rollen som diktator, og i sin stormannsgalskap skyver hæren sin ned i juvet», sier Sumlenny, og legger til, at Ukrainas spesialtjenester retter seg mot viktige offiserer og objekter av russisk infrastruktur for å svekke Russlands kampevner.

Så, hva eller hvem kan velte Kreml-regimet?

«Alvorlige politiske endringer i Russland kommer ofte uventet», sier Vladimir Kara-Murza, russisk/britisk politisk aktivist, journalist og politisk fange. (Han ble arrestert av russisk politi i 2022, sonet i høysikkerhetsstraffekolonien i Omsk, løslatt under fangeutveksling 1 august 2024).

«Putin lyver hele tiden, sier Kara-Murza. Man kan ikke stole på han. Samtaler, avtaler, pakter eller kompromisser med Putin er helt meningsløse.».

Hva kan stoppe Putin?

«Putin har ikke kommentert drapet på general Kirillov så mye, men det er ingen tvil om at dette angrepet har gjort stort inntrykk på han. Putin er livredd! Men et av de mest effektive våpnene mot hans regime er uavhengige media, mener Kara-Murza. Det funket i tidligere revolter i Sovjetunionen, det kan funke også nå. De fleste russere er ikke engang klar over grusomhetene som skjer hver dag i Ukraina. Putins propaganda er taus om dette emnet. Alle uavhengige medier er blitt ødelagt, og den russiske regjeringen respekterer ikke rettighetene til sitt eget folk».

Kara-Murza sier, at det også er vestlige ledere som er medskyldige i det som skjer nå.

De har ignorert Putins diktatur i årevis. Nå snakker Vesten om en slags avtale med Putin, uten å ta hensyn til Ukraina. Men Putin kan ikke gå seirende ut av denne krigen.

«Eventuelle avtaler med Kreml vil ikke bringe fred, sier Kara-Murza, det vil bare utsette problemer».

Russland rykker frem militært. Europa viser svakheter, og Donald Trump snakker om en rask fredsavtale. Så hva må skje for å få til fred nå?

Vladimir Kara- Murza sier: «Den eneste måten å stoppe denne krigen, og alle andre kriger som Putin kan fortsette å føre, er å endre regjeringen i Russland. Handlingene til Putins regimet må avsløres, og de skyldige straffes. Russland trenger en demokratisk legitimert regjering som respekterer rettighetene til sine borgere, og internasjonale lover. Endringer kan bare finne sted i det russiske samfunnet».