Strømsjokket før jul – hvor ille var det?

I tre dager, fra 10. til 12. desember i fjor, gikk mange folk i Sør-Norge «i svart», både bokstavelig og i overført betydning.

Kraftprisene økte markant for en del av timene disse dagene, og da blir det fort svart både i stua og i sinnet hos en del av oss. Skal en tro noen av kommentarene på sosiale medier, var det visstnok fare for at folk både frøys i hjel, eller gikk personlig konkurs.

Dette var såpass alvorlig reaksjoner og påstander, at nysgjerrigheten ble for stor til bare å la det ligge. Derfor ble det litt nyttårsarbeid bak tastaturet, og resultatet av dette blir forsøkt formidlet her.

Først litt nødvendig historie:

I 1991 fikk Norge ny energilov. Selve energien skulle fra nå av omsettes markedsbasert i det Nordiske kraftmarkedet, mens transporten skulle besørges av ulike nettselskaper gjennom gitte konsesjoner. Før 1991 var strømprisen politisk bestemt basert på den såkalte Statkraftprisen, som i 1990 var på 21 øre/kWh. Det var forventet at denne prisen skulle øke i takt med konsumprisindeksen (kilde NOU 2023:3). SSB’s konsumprisindeks kalkulator viser at 21 øre/kWh i 1990 hadde vært 47,3 øre/kWh i 2024. Med andre ord; Om vi ikke hadde fått ny energilov fra 1991, så hadde dette trolig vært å regne som en fastpris gjennom hele dette siste året. Mange har ment at en fastpris på strøm hadde vært å foretrekke fremfor den markedsstyrte prisen vi har i dag. Markedsprisen blir som kjent fastsatt som krysningen mellom etterspørsel fra forbrukersiden og tilbud fra produksjonssiden, time for time – dag for dag. Det har vært mange leserbrev, ytringer, artikler og ledere angående dette i Hallingdølen de siste tiårene. Med forbehold om feiltolkning, så har vel vår utmerkede lokalavis, i alle fall på lederplass, i det store og hele støttet fastprisalternativet. Men nok om det, den diskusjonen tas ikke videre her.

Store prisvariasjoner

Etter et ekstremt lavpris-år i 2020, med en gjennomsnittlig kraftpris på under 10 øre/kWh på landsbasis, ble de tre påfølgende årene det stikk motsatte. De markedsmessige styringsmekanismene, både for lavprisåret i 2020 og de tre påfølgende høyprisårene, kan diskuteres i det uendelige. Etter min mening kan prisene objektivt forklares uten å ty til konspirasjonsteorier, men heller ikke dette blir tema for det videre i denne ytringen.

Og så kom altså høyprisdagene i midten av desember i fjor! Og slike dager kommer det garantert flere av. Det kommer garanter også flere dager da kraftprisen vil bli gratis eller negativ, slik den eksempelvis var 31. oktober i fjor (se diagram 1).

Beregninger og diagrammer

I diagram 1 vises gjennomsnittlig døgnpris hentet fra Nord Pool, basert på det som kalles Day-Ahead priser - time for time for dagene 15. oktober og ut året (78 dager). Prisene gjelder for prisområde NO5, altså prisområdet for øvre og midtre Hallingdal. PS Alle priser i de beregningene som følger er eksklusive alle avgifter samt kostnad for nettleie (transport) - altså kun en rein energipris.

* De blå søylene viser faktisk gjennomsnitt døgnprisen, altså uten strømstøtte, for hvert av de 78 døgnene (fom. 15.10 – tom. 31.12).

* De røde søylene, ved siden av de blå, viser den prisen vi som abonnenter betaler etter at staten har gitt strømstøtte for 90 % av timepriser for det som overskrider 75 øre/kWh eks. mva.

Diagram 1 viser også tre svært interessante linjer:

* Den grønne linjen er den konsumprisjustert Statkraftprisen fra 1990 omregnet til 2024 verdi.

* Den blå linjen er gjennomsnitt kWh pris uten strømstøtte, fom. 15.10 tom. 31.12.

* Den røde linjen er gjennomsnitt kWh pris med strømstøtte.

Hva i all verden er det vi ser her? Den konsumprisjusterte statkraftprisen fra 1990 (grønn linje) er høyere enn gjennomsnittprisen for de nevnte 78 dagen uten strømstøtte (blå linje). Og selvfølgelig er prisen med strømstøtte (rød linje) enda lavere!

Av diagram 1 ser vi at døgnet 11. desember hadde den høyeste gjennomsnittlige prisen uten strømstøtte (markert i diagram 1; 11.12.24), men ikke den høyeste med strømstøtte. Den høyeste prisen med strømstøtte finner vi den 19. november (marker i diagram 1; 19.11.2024). Dette skylde at søylene i diagram 1 er et gjennomsnitt av 24 timesverdier, og disse varierer svært mye fra dag til dag. Et eksempel på de betydelige timevariasjonene fremgår av diagram 2, og er for det døgnet med høyest gjennomsnittpris uten strømstøtte.

Litt mer om tallene

Tabellen over viser de nakne tall for de beskrevne gjennomsnittlige kWh-prisen uten strømstøtte, og hva hver av oss husholdningsabonnenter må betale pr. kWh med strømstøtteordningen slik den er i dag. Tabellen viser også konsumprisjustert kraftpris i kr./kWh omregnet fra år 1990 til 2024.

Tabellen viser også hva disse 78 dagene har kostet for hver enkelt husholdning, forutsatt et konstant forbruk på fem kW/time, og den viser kostnaden dersom vi ikke hadde hatt strømstøtteordningen. Selvfølgelig viser tabellen også kostnaden vi måtte ha betalt for de nevnte dagene dersom vi fortsatt hadde hatt et fastprissystem - modell 1990. I tillegg viser tabellen noen interessante differanser.

Noen tanker rundt resultatene

* Det er selvfølgelig ikke hugget i stein at en eventuell fastpris for strøm i 2024 hadde vært på 47,3 øre/kWh, konsumprisjustert etter fastprisen i 1990. Men hva er sannsynlig for at prisen hadde vært lavere? Etter min mening svært liten. Det er en verdensomspennende mangel på rein fornybar energi blant annet for å nå klimamål, og mangel på en vare fører vel normalt ikke til lavere priser? Vi veit jo så alt for godt at ny rein fornybar energi er svært dyrt å anskaffe.

* Ja da, jeg veit godt at andre områder i landet fikk et større strømsjokk en vi i NO5 området i midten av desember, jeg tenker da på NO2. Men en ytring i en lokalavis bør vel være lokalbasert? Dessuten var det områder i landet vårt som hadde svært lave priser de samme dagene. Variasjonene fra område til område er veldig interessant, og kan være tema for senere leserinnlegg.

* Hva med hele året 2024? Da jeg begynte å se på dette var det lett tilgjengelig data fra midten av oktober, derfor denne begrensingen gjeldende for slutten av året. Men jeg har en klar magefølelse på at tendensen som vises hadde blitt den samme, kanskje noe forsterket om hele siste året var med.

* Hva med å se på alle de 33 årene etter markedsslippet på samme måte? Interessant, men arbeidskrevende! Der er jeg ikke like sikker på samme tendens, og det skyldes spesielt de ekstraordinære årene 2021 – 2023. Spesielt ved sammenligning over alle disse årene, men også spesifikt for hele 2024, vil forbruksmønsteret over året slå inn. Det ville gitt utslag for det reint kostnadsmessige, da til fordel for et fastprissystem med relativt sett høye sommerpriser.

Håper denne ytringen vil bli lest med interesse, og gjerne kommentert på saklig grunnlag. Men la oss slipp nye konspirasjonsteorier i en hverdag da slikt i ulike sammenhenger er blitt mer vanlig enn å argumentere for faktabasert seriøs forskning og analyser. Denne ytringen er ikke i nærheten å tilhøre første kategori, men et aldri så lite snev av analyse vil jeg vel tillate meg å kalle det du nå har lest.