Kortslutning i strømrabatt

Av Bernt Ivar Bergum

Ål kommune vil dele ut 8-10 millioner kroner til alle kommunens innbyggere, selv om mange ikke trenger pengene. Hallingdølen mener andre kraftkommuner bør følge Ål sitt eksempel. Det fremstår som en kjedereaksjon av kortslutninger.

Lite målrettet

Et flertall i Ål kommunestyre har vedtatt at alle strømabonnenter i Ål kraftverk skal få avslag på strømregningen sin på ca. 2200 kroner hver, fordi noen trenger det. Spesielt målrettet er det ikke. I tillegg gir kommunen på denne måten fra seg inntekter tilsvarende 8-10 millioner kroner, penger som for eksempel kunne vært gitt som en mer betydelig støtte for dem som faktisk trenger det, til å yte enda bedre tjenester, eller til investeringer i energieffektiviseringer. I tidligere tider, med lave priser, har kommunen måttet bruke sparekniven, mens høye priser nå skal resultere i strømrabatt? Skal ålinger virkelig ha lavere strømpris enn andre? Kjør debatt.

Håper de tar feil

Nei vent. Hallingdølen konkluderte for sikkerhets skyld på lederplass allerede før debatten med at det er for seint å tenke både ENØK og det grønne skiftet, og at det er grunn til å tro at andre kraftkommuner vil følge Ål sitt eksempel. La oss håpe de tar feil. Det er som om vi skulle applaudert at verdens ledere i Glasgow feilet i å lande forpliktende avtaler for å møte klimautfordringene. Paradoksalt nok pågikk disse to sakene samtidig.

Strømprisene er rekordhøye, i alle fall i vår landsdel. Det må vi etter alt å dømme venne oss til. Elektrisitet er et knapphetsgode, selv om vi her på bjerget har blitt forledet til å tro noe annet. De av oss som har lagt oss til et høyt strømforbruk må regne med å betale mer. De som har tatt grep for å redusere eget energibehov, eller til og med produsere sin egen energi, vil oppleve at det lønner seg. Det er vel bare rett og rimelig? Vi visste jo at dette ville komme, bare ikke når.

Nå har det skjedd. Det skjedde omtrent samtidig med at overføringslinjene til kontinentet ble åpnet. Om vi ikke var en del av et internasjonalt kraftmarked før, så har vi blitt det nå. Vi kan like det eller ikke, men plutselig fikk manglende vind i Storbritannia kraftprisene våre til å skyte i været. Det er grunn til å minne om at vind fra Europa også kan redde oss når våre vannmagasin og elver tørker inn. Kabelen går begge veier. Det snakkes om energi-mix. Vi må ha litt av flere energiløsninger. Løsningen er fellesskap. Vi er altså ikke en øy, selv om vedtaket i kommunestyret kan gi inntrykk av det.

Nye tider

Kanskje er det krafthistorien til Ål som henger igjen? Det er jo ikke lenge siden det var helt vanlig i kommunen å sponse innbyggernes strøm med garanti om pristak, slik at ålinger aldri skulle trenge å bekymre seg for strøm. Selv om ordningen en gang sikkert var ment både solidarisk og raus, så bør den ikke lenger være et eksempel for andre. I en global verden fremstår det ikke som spesielt solidarisk med ordninger som opprettholder overforbruk når verden trenger «sparebluss». Det er jo nettopp unødig strømforbruk som bidrar til de høye prisene.

Neste gang håper jeg kommunestyret går for solide bidrag til de som trenger å redusere sitt energibehov, gjerne nettopp når kraftprisene gir incentiver for å gjøre noe med saken. Det hadde også støttet opp om den delen av næringslivet som sitter på de bærekraftige løsningene. Inn med varmepumper, rentbrennende vedovner og isolerende vinduer. Da kunne kommunen også fortsatt å eie et kraftverk som kan selge strøm til høy pris med god samvittighet. Inntektene kan gå til å videreutvikle de kommunale tjenestene.

For dem som ikke liker, eller ikke tåler, overraskelser i form av høye strømpriser, har de fleste strømselskaper forsikringsordninger - fastpris. For dem som ikke får endene til å møtes har vi velferdsordninger – sosialhjelp. Jeg har vondt for å tro at ålinger trenger flere støtteordninger enn folk flest.