Hva skjer i Hemsedal?

Av Line Langaas Berg

Selvfølgelig sa ikke kronprins Olav det sånn under krigen da han lurte, slik det fremstilles i «Atlantic Crossing», men jeg kan si det: «Hva skjer her, da?» Hva skjer i Hemsedal? Jeg har allerede argumentert sterkt for at en utbygging av Kjelhovda i Holdeskaret vil viske ut grensen mellom bebyggelsen og det yrende folkelivet i Hemsedal og det fredelige fjellet, i Hallingdølen 3.12. Mange jobber i turistnæringen i Hemsedal og kaster stein i glasshus hvis de er kritiske til videre utbygging av dalen og fjellområdene rundt, men jeg vet at mange likevel stiller seg bak meg når det gjelder mine tanker og bekymringer for hvor nedbyggingen og utviklingen av Hemsedal skal ende, eller om den i det hele tatt kommer til å ende. Hvis kommunen fortsetter å tillate nedbygging av Hemsedals natur, fjellområder, kulturlandskap og jorder vil de gi min generasjon mindre fleksibilitet til å møte klimautfordringer og naturkatastrofer i fremtiden.

Forskningsrapportene fra FNs klimapanel, blant andre, er klare på at vi kan forvente mer ekstremt vær, et Norge med varmere klima og flere og større naturkatastrofer i fremtiden, uansett hvilke valg vi tar i dag. Da trenger vi politikere som har tatt høyde for dette, og som legger opp til at forandringene blir så skånsomme som mulig. Hemsedal kommune har implementert FNs bærekraftsmål i samfunnsdelen til kommuneplanen som nå er gjeldende, men hvis de åpner for en bygging rundt Kjelhovda i Hemsedal, gir de min generasjon mindre fleksibilitet i møte med kommende miljøkatastrofer og klimaforandringer. Naturen er sin egen beste medisin.

Men i tillegg til at planene for Kjelhovda-saken ikke ser ut til å være utarbeidet i tråd med samfunnsdelen til kommuneplanen er det merkelig hvordan kommunen nå også har bestemt seg for å ta til seg de nye skolearealene ved ekspropriasjon, for å utvide barne- og ungdomsskolen i dalen. Å bygge en større skole er nettopp det Hemsedal trenger, men jeg lurer på hvordan politikerne i Hemsedal tror det blir for kommende hemsedøler å høre at de ikke var viktige, at maten de kunne fått fra gården ikke var viktig, at skolen ikke kunne legges på andre siden av elven og at gårdsbruket kunne ivaretas med god drift og videreføring til yngre generasjoner, fordi på andre siden av elven der skulle det stå en gondol? Eller bygges et luksushotell med enda en spa-avdeling som influensere og påvirkere fra Oslo kunne kose seg i?

Jeg tror ikke det er mange som har god nok fantasi til å forestille seg alle de store nye byggene som skal bygges i Hemsedal, og som ikke en gang slipper sollyset til sånn som Lodgen i bunn av Skisenteret, men jeg vet at det i «Lov om Plan- og byggesaksbehandling» i § 1-1 står at det i planlegging av byggesaker skal legges vekt på langsiktige løsninger og at konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Det står også, i § 4-2, at dersom kommunen vet at en byggeplan får vesentlige virkninger for miljø og samfunn så må kommunen sørge for en vurdering og beskrivelse av miljø- og samfunnsvirkningene som byggingen og arealutnyttelsen fører til. Loven sier at miljø- og samfunnsvirkninger skal debatteres, tas hensyn til og hvis byggeplanene ikke er til å unngå, som de i bunn og grunn alltid er så lenge man argumenterer godt nok for det, så skal de i det minste redegjøres for gjennom grundige konsekvensutredninger. I Hemsedal virker det som om de alvorlige konsekvensene som nedbyggingen av natur- og kulturlandskaper har for samfunns- og miljøperspektivet i Hemsedal nedprioriteres til fordel for turistnæringens fysiske vekst.

Det er ikke noe kult å lese i Hallingdølen 3.12. at «vedtaket vart banka utan debatt», når det gjelder hvor den nye skolen skal ligge. Jeg tror ikke dette vedtaket nødvendigvis gjør bygda mer attraktiv for unge lærere, helsearbeidere, kreative folk, andre bønder, alle som med støtte i klimaforskningen synes at ivaretakelse av natur- og kulturlandskap er helt vesentlig for å kunne leve i et samfunn i fremtiden. Det er en kompleks prosess å planlegge samfunnsutvikling, og i Hemsedal er det ingen hemmelighet at det som kanskje er best for samfunnet kommer i konflikt med den kommersielle turistnæringen, men det jeg lurer på er hvordan hemsedølene tenker at man skal få til en utvikling av turistnæringen som kan gå hånd i hånd med utviklingen og bevaringen av Hemsedal som et landbrukssamfunn med store naturverdier?

Politikerne i Hemsedal mener nå at det beste for samfunnet er at skolen utvides fra de arealene der den nå ligger. Jeg undrer meg over hva den egentlige grunnen til det er. Bonden må uansett betales for å ekspropriere tomta der det nå dyrkes og kommunen overkjører den private eiendomsretten ved å kompensere bonden økonomisk, så jeg forstår, enda, ikke hvordan det kan være mer lønnsomt enn å la gården fortsette å produsere mat og bygge den tiltrengte skolen et annet sted. Er det fordi det planlegges enda et nytt hyttefelt der skolen kanskje kunne vært plassert?

I Hemsedal er vi mange som føler at kommunen ser ut til å bry seg for lite om naturen og landbruket i Hemsedal og min generasjons mulighet til å forvalte det. Det er mange mennesker med mye makt i Hemsedal, mye mer enn meg for eksempel. Uansett har politikerne mest. Det er politikerne som bestemmer. Noen ganger innebærer makt og ansvar å ta upopulære og kostbare valg, som for eksempel å bygge skolen på andre siden av Heimsila eller et annet sted enn på jordet til en gård i drift eller å utsette behandlingen av reguleringsforslaget til Kjelhovda sånn at en konsekvensutredning kan arbeides frem.

Jeg gruer meg til Kjelhovda-saken skal behandles i kommunestyret torsdag 10.12, og jeg er ikke så naiv at jeg tror at holdningene og tilbøyelighetene til å gi byggetillatelser og lage planer i strid med vel så viktige samfunnsplaner endres med det første, men tilbakemeldingene, tekstmeldingene og facebook-meldingene jeg har fått fra andre håpefulle hemsedøler gjør at også jeg håper at politikerne tar til vett allerede i Kjelhovda-saken. Vi er mange som mener at kommunen må utsette behandlingen av reguleringsforslaget til Kjelhovda for å kunne innhente mer kunnskap om fremtidige konsekvenser av utbyggingen. Vi tror og håper også at engasjementet som har kommet frem på grunn av det forrige kommunestyrets vedtatte arealplan for Kjelhova gjør at alle i Hemsedal både lokalbefolkning og hyttebefolkning i større grad og med vekt på langsiktige planer for fremtiden kan begynne å diskutere og debattere hvordan samfunnsutviklingen i Hemsedal best mulig kan gå hånd i hånd med kommersielle interesser, gjerne nedover en flunkende ny og feiende flott handlegate mellom skisenteret og sentrum.