Eiendomsskatt og kommuneøkonomi

Av Kjell Ålien, kommunestyrerepresentant for Sp

To viktige kriterier for å få forståelse og aksept for eiendomsskatt: En: At en lykkes med å få forståelse av nødvendigheten, og to: At innbyggerne oppfatter den som rettferdig.

I den situasjonen som Nesbyen kommune nå er kommet i, skulle det første lar seg gjøre. Det at kommunen trenger mer inntekter for å opprettholde et faglig og godt tjenestetilbud til innbyggerne. Nesbyen kommune som en liten distriktskommune lider under endringene vi har i inntektssystemet, der stadig mer går på tilskudd per innbygger. Samtidig som statlige og regionale arbeidsplasser sentraliseres, noe som sakte men sikkert har ført til folketallsnedgang. Dette fører til mindre overføringer og skatteinntekter, som igjen fører til at kommunene må redusere antall ansatte. Slik har en kommet inn i en svært ond sirkel, der arbeidsplasser og innbyggere reduseres.

For å illustrere dette får Nesbyen kommune for 2020 en økning i frie inntekter fra regjering og stortingsflertallet på 1.9%, mens forventet pris og lønnsvekst er på 3.1%. For å bøte på dette foreslo Senterpartiet, med støtte fra Bygdelista, en økning på 0.5 promille i eiendomskattesats, nettopp for å slippe store innsparinger i helse og skole. Senterpartiets gruppeleder Geir Garthus pekte blant annet på Inn på Tunet som et av de viktige tiltakene Senterpartiet så på at en måtte opprettholde i en slik sammenheng.

Så når Arbeiderpartiets gruppeleder sier at de var den store forkjemperen for å redusere nedskjæringene, er vel ikke det helt i tråd med virkeligheten. Det var Senterpartiet og Bygdelista som tok belastningen med å foreslå en økning som ville gi 1 million i økte inntekter. I forbindelse med årsbudsjettet vurderes bunnfradrag og promillesats, Senterpartiet vil vurdere disse nøye i den forbindelse, ut fra den aktuelle økonomiske situasjonen.

Det at kommunen trengte mer inntekter til å finansiere et godt tjenestetilbud er jo grunnen til at Senterpartiet og Bygdelista økte promillesatsen med 0,5 promille. Dette i seg selv gjør ikke det store utslaget for den enkelte. Så når Arbeiderpartiet sin gruppeleder fremstiller det som at det er dette som har ført til de voldsomme utslagene enkelte har opplevd, er det direkte feil.

Det er selve verdifastsettelsen på enkelte boliger som er riv ruskende gal, og som fører til den voldsomme økningen enkelte har fått. Vil derfor komme med eksempler som viser dette.

I et boligkompleks i Bassengvegen her to relativt like leiligheter meget forskjellig boligverdi. En har en boligverdi på kr. 1.550.000, en annen på kr. 3.188.000.

Den som har riktig verdi, er den på kr. 1.550.000 (det kan en slå fast, for tilsvarende leilighet er solgt for rett i overkant av boligverdi). Den vil få en eiendomsskatt på ca kr 3100. Den boligen med for høy verdi vil få en eiendomsskatt på ca kr. 7100. En differanse på kr 4000, dette er ikke likebehandling, og det skaper ikke forståelse/tiltro til det takseringsgrunnlaget som kommunen valgte. Den 0.5-promillen som Senterpartiet og Bygdelista la på gjør et utslag på den riktige taksten på ca kr 450, og det var et påslag i denne størrelsesorden Senterpartiet og Bygdelista la til grunn i sitt forslag. (De kr 450 ligger inne i de kr 3100).

Et annet eksempel jeg har fått tilgang til, er en som har fått en verdivurdering på kr. 2.530.000. Vedkommende bestilte takst, og fikk en takst på kr. 1.100.000 lavere.

Vedkommende får ved verditaksten fra skatteetaten en eiendomsskatt på ca kr. 5500, og etter takst foretatt av profesjonelt takstforetak ca kr. 2800, en differanse på kr. 2700.

Den 0,5 promillen som Senterpartiet og Bygdelista økte med utgjør kr. 400, så det blir meget søkt å hevde at det er denne 0,5 promillen i økning som gir disse voldsomme utslagene. Det er og blir verdigrunnlaget som er riv ruskende galt, og det må det ordnes opp i, om en skal få rettferdighet og likebehandling.

Men uansett hvordan en snur og vender på det, om en øker bunnfradraget og/eller senker promillesatsen vil en ikke oppnå rettferdighet og likebehandling før verdigrunnlaget er riktig.

Det var dette jeg inviterte til i mitt grunngitte spørsmål til ordføreren, dessverre var det ifølge ordfører ikke noe kommunen kunne bidra med for å bringe likhet i verdigrunnlaget. Dette var den enkelte boligeiers ansvar. Men jeg gjentar gjerne min oppfordring om at kommunen er behjelpelig med å få riktig verdivurdering innsendt til skatteetaten, da mange særlig eldre har gitt uttrykk for at de synes dette ikke er lett i disse datatider.