Realistisk håp om fred?

«Fred og forsoning – bare en drøm?» var tittelen på biskop emeritus Gunnar Stålsetts engasjerende foredrag i Geilo kulturkyrkje onsdag kveld.

Bare en drøm eller et realistisk håp for en verden med konflikter, terror og finanskrise? spurte Gunnar Stålsett.

Fred handler både om det materielle og det åndelige - om alt det som er nødvendig for å leve et menneskeverdig liv i et fellesskap. Det omfatter også respekt for miljøet, menneskeverdet og ytringsfriheten både i våre nære forhold og i global sammenheng.

I freds- og forsoningsprosessen etter borgerkrigen i Guatemala der Gunnar Stålsett var med som utsending fra Det Lutherske verdensforbund, ble ordet fred konkretisert av en lokal leder:

Fred betyr jord slik at vi kan dyrke mat til familien og gi barna en framtid. Fred må bety skolegang og helsestell.

Fred handler også om hva vi kan lære av møter med ulike menneskegrupper. I Norge husker vi hvordan minoritetspolitikken overfor samer og kvener skjedde gjennom tvang og fornorsking. Slik er det ikke lenger. Nå ønsker vi en flyktning- og asylpolitikk med respekt for den enkeltes identitet. Heldigvis er lokal integreringspolitikk bedre enn det vi ser i mange avisoverskrifter. Håp og drømmer kan bli oppfylt hos oss. Mange 2.generasjons innvandrere tar høyere utdanning og når sine mål.

Ordet forsoning inneholder både straff og tilgivelse – soning og forsoning. Ordet har en personlig dimensjon, men også et internasjonalt preg med bakgrunn i konflikter mellom etniske grupper.

I Sør-Afrika kjenner vi forsoningsarbeidet gjennom innsatsen til Nelson Mandela og biskop Tutu. De gjennomførte en unik forsoningsprosess – ikke ved rettsoppgjør, men ved å la folk fortelle offentlig om ugjerninger de hadde gjort under apartheid. Slik maktet de å sette folk fri slik at livet fikk gå videre.

I Øst-Timor rammet folkemordet ca. 1/3 av befolkningen. Her nyttet det ikke å legge alt bak seg. Ofrenes situasjon måtte bli anerkjent og verdsatt. Rettsprosessen gav ofrene kompensasjon for 20 tapte år og et minnesinstitutt ble opprettet for å ta vare på ofrenes fortellinger.

Forsoningsprosesser må ta vare på rett og rettferdighet, på menneskeverdet. I rettsoppgjøret etter militærdiktaturet i Argentina ønsket en likevel å sette «et punktum finale» for å unngå at folket ble splittet. Først nå – 30 år senere – klarer en å gjennomføre prosessen.

Gunnar Stålsett har også bakgrunn fra Nobelkomiteen. Den årlige prisutdelingen er et seminar i fred og forsoning med bakgrunn i det som startet som drøm og visjon for fredsprisvinneren.

I Burma har fredsprisvinner Aung San Suu Kyi holdt visjonen om et fredelig og demokratisk Burma levende i mer en 30 år. Og nå kan den endelig bli til virkelighet.

Tibets fredsprisvinner Dalai Lama må leve i eksil pga Kinas politikk.

I møte med Gunnar Stålsett snakket de to om religionens avgjørende betydning for å skape fred mellom nasjoner.

Også konfliktene i Midt-Østen demonstrerer at en ikke har tatt på alvor hva respekt for hverandres religion betyr for forsoning og fred.

Verdigrunnlaget og menneskesynet er bærebjelken i forsoningsprosessen. Det må vises toleranse, anerkjennelse respekt og aksept for mangfoldet i det å være menneske. Nobelpriser og fredsavtaler er bare en del av bildet.

I Norge ble bærekraften i vårt verdigrunnlag satt på prøve 22. juli.

Aviser verden over skrev om «The spirit of Norway» og viste bilde av imamen og presten på Nesodden – at det ble bygget bro gjennom tragedien. Folkemengden og blomsterhavet viste oss Norge som vårt felles hjem av ulike nasjoner. Kompromiss er nødvendig for å fremme forsoning. «Den største trusselen for Europa er ekstremisme og fanatisme. Vi må stå fast mot alle som vil tilbake til middelalderens mørke. Vi må reagere mot vondskap. Vi ønsker at nestekjærlighet og empati skal være synlig i det offentlige rom. Vi tror på tankens klarhet og følelsenes varme.

Finn vegen til deg selv. Innrøm egen svakhet, men gi aldri opp. Lev ditt eget liv i kamp for fred og forsoning.»