Hurra – politireform

Nå er det så godt som bestemt, Norge skal ha 12 politidistrikter mot dagens 27 og politimestrene skal selv bestemme hvor mange «satellittkontorer» det skal være i distriktet. Det skal borge for et mer effektivt politi og hvor politiets tilstedeværelse skal øke.

Det har man bestemt, så da er det bare å følge det opp. Men det er noe rart her, noe jeg liksom ikke helt får til å henge på greip. Jeg undres om planleggerne har vært ute i felten og sett på terrenget og konstatert at terrenget ikke er flatt, men faktisk ganske kupert. Og at infrastrukturen, de «store» vegene og jernbanen på langt nær dekker bosettingsmønsteret. Jeg våger den påstand at i hvert fall halvparten av bosettingen her i landet ligger utenfor tettstedene og tilgjengelige «store» veger. Men slik har det vært i «uminnelige tider», så det er ikke noe nytt. Det som imidlertid er nytt er at 90 prosent av innbyggerne i et politidistrikt skal ha minimum tre kvarters kjøretid til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon (Hallingdølen torsdag 19. februar). Jeg synes det er underlig at man i vår moderne tid hvor det for det meste er motorkjøretøy og ikke hest og kjerre man kjører med, skal måtte bruke minimum tre kvarter. Så altså, hvis jeg ringer til lensmannskontoret og avtaler tid for konsultasjon, la oss si klokken 12.00, så må jeg reise hjemmefra senest 11.15. Nå bor jeg kun et par kilometer fra lensmannskontoret så da blir jeg nødt til å ta en sightseeing slik at jeg får brukt opp minstetiden. Det står ingen ting om maksimumstiden, så da er det ikke farlig om jeg skulle kjøre meg bort eller treffe kjente og glemme klokka.

Tordenskjolds

Videre så skal «Den store politireformen» bety at man får mer slagkraftig etterforskning, og det er jo veldig bra. Men jeg undres hvem som skal utføre denne etterforskningen. Slik situasjonen er nå vil det måtte bli Tordenskjolds soldater. Altså de samme tjenestemennene/-kvinnene som i dag utfører den vanlige tjenesten. Og da vil jo mannskapene være mer eller mindre opptatte med det man har valgt å kalle «rullende kontorer». Kanskje det er slik at passasjeren i politibilen, altså det rullende kontoret, skal sitte og etterforske, skrive nødvendige rapporter og avhøre vitner som i så fall må sitte i baksetet på politibilen. Man kan jo få gjort mye og ha en stor aksjonsradius når kravet er at det skal ta publikum minst tre kvarter å oppnå kontakt.

Når det gjelder kursing av mannskapene er jeg noe mer usikker, men det lar seg sikkert gjøre å kjøre nødvendige etterforsknings- og saksbehandlingskurs over nettet slik at man kan sitte i bilen og delta.

Tid

Ettersøkning etter saknet/bortkommet person kan jo bli interessant. Da får man bare håpe at utgangspunktet for ettersøkningen (KO på fagspråket) settes slik at det tar minst tre kvarter å nå frem. Nå bør vel også kravet gjelde når angjeldende person blir funnet. Skulle marsjen eller kjøreturen tilbake til KO ta kortere tid enn tre kvarter, får letemannskapene heller be vedkommende på en kaffekopp eller noe slikt slik at tiden kan overholdes.

Og så lurer jeg på hvor lang eller kort tid den resterende delen av befolkningen, de ti prosentene, skal ha før de får lov til å kontakte politiet. 90 prosent av befolkningen er jo så mye at det er rimelig å anta at denne gruppen får de beste forutsetningene. Da vil jeg tro at de resterende 10 prosentene bør ha minimum 60 minutters kjøretid.

Jo, dette kan bli interessant!