Fotball er en mannegreie – fordi de legger opp til det
Hvorfor får alle sjokk så fort en kvinne setter en fot innenfor en fotballpub?
Jeg er vanligvis ikke så opptatt av fotball. Men i disse EM-tider tenkte jeg det kunne være trivelig å stikke innom en pub og se en kamp.
En ettermiddag i forrige uke gikk jeg derfor inn på en av Bergens fotballpuber og stilte meg ved bardisken for å kjøpe en øl.
Artikkelen held fram under annonsen.
Allerede her får jeg spørsmålet: «Hva gjør en kvinne som deg på et sted som dette?». Klassisk.
«Skal du virkelig se fotball?»
Jeg smiler og svarer: «Skal se fotball, vel.» Jeg mener, hva ellers gjør man på en fotballpub under EM?
Han ser overrasket ut og spør: «Skal du virkelig se fotball?», og snur seg til bartenderen og betaler for ølen min, før jeg har rukket å svare. Jeg svarer: «Ja. Eh, takk».
Han smiler, legger hånden sin på skulderen min og sier «kos deg», før han går. Jøss, så rart og hyggelig, tenker jeg.
Jeg tar med meg ølen og setter meg ned foran en av storskjermene.
Jeg får en del blikk. Fra dem som sitter i nærheten, og fra folk som passerer meg på vei til baren. Jeg begynner å lure på om jeg har noe i trynet.
Så kommer det bort en mann på rundt 50 og spør: «Hvorfor sitter du her alene?». Jeg ser rundt meg. Det er mange andre som også sitter der alene. Men jeg er visst den eneste kvinnen. Mannen går uten å få svar.
Gikk etter 18 minutter
Jeg tar en slurk av ølen og stirrer på skjermen. Men jeg merker fortsatt blikkene.
Artikkelen held fram under annonsen.
To yngre menn stopper opp ved meg et øyeblikk og spør: «Hva gjør du her?», men går videre når de ser oppgittheten i ansiktet mitt.
Altså, hva ser det ut som jeg driver med?
Nå begynner jeg å bli ganske lei. Hvorfor får jeg ikke bare sitte i fred? Hva er det som er så oppsiktsvekkende med at jeg sitter her med en øl og ser fotball? Det er en helt normal ting å gjøre, alle andre rundt meg gjør jo det samme!
Jeg har vært der i nøyaktig 18 minutter, og jeg har fått nok. Jeg går og lar den halve ølen stå. Jeg fikk den jo gratis likevel.
Alt jeg ville var å sitte i fred og slappe av, nyte en øl og en fotballkamp. Men når fremmede mennesker åpenbart synes det er helt legitimt å komme bort og sette spørsmålstegn ved min tilstedeværelse, forsvinner lysten til å være der.
Kvinner misliker ikke fotball
Det var ingen som var ubehagelige, tvert imot var alle forholdsvis hyggelige. Men summen av all den uønska oppmerksomheten gjorde meg ganske brydd.
Og jeg tror dette var første gang i mitt liv jeg følte at jeg ikke hørte til på et sted jeg i utgangspunktet ville være, kun på grunn av hvilket kjønn jeg er.
Det finnes de som hevder at kvinner verken liker eller forstår fotball. Men er menn egentlig interessert i at kvinner skal like fotball?
Artikkelen held fram under annonsen.
Fotball er en mannegreie. Ikke fordi kvinner misliker fotball, men fordi mennene selv legger opp til det.
Jeg oppfordrer kvinner til å sjekke ut en EM-kamp eller to.
Det bør jo ikke være slik at så fort en kvinne setter en fot innenfor en fotballpub, får alle sjokk. Fotball bør være for alle.
Kirsten Kvalvågnes, student/Bergen
