Livskvalitet

I dagens samfunn er det mye fokus på livskvalitet og at vi skal leve ett lykkelig liv. Vi jakter på det gode liv, og vi nyter det livet vi har fått utdelt til det fulle. Vi ønsker oss økt velferd, bedre økonomiske vilkår, mer forbruk og høyere livskvalitet. Men hva er livskvalitet og hvordan måler vi at livskvaliteten øker?

For mange måles det i flotte hus, nye biler, hytte på fjell eller ved sjøen, og gjerne ett par utenlandsturer i året og velfylte klesskap. Men hvor lenge varer følelsene av lykke når vi kjøper en ny bil, en fancy jakke eller ny iPhone? Ifølge forskning forsvinner lykkefølelsen så fort du har festa sikkerhetsbeltet og skrudd på tlf.

Etter tiår med fokus på at veien til et bedre liv ligger i økt økonomisk vekst, er det på tide at vi ser opp fra våre egne skotupper og skuer utover i samfunnet, hvor lykkelige er befolkningen i Norge i 2015?

Hver fjerde gutt og halvparten av alle jenter i videregående skole har depressive symptomer og 30 % dropper ut av videregående skole. 80 000 unge er registrert hos Nav, 40 000 av disse har nedsatt arbeidsevne. 1 av 4 nordmenn lider av en eller annen form av psykisk lidelse i løpet av livsløpet. Og salget av lykkepiller har eksplodert de siste årene, i 2014 var det registrert 316 000 nordmenn på lykkepiller. Er dette tall som vitner om ett samfunn som oser av livskvalitet? Og hvorfor er det så mange mennesker som føler at livet er vanskelig når vi aldri har vært rikere?

Det er på høy tid å stikke fingra i jorda og spørre oss selv, styrer vi skuta Norge på rett kurs i dagens samfunn?

Hvorfor det er en så stor del av befolkningen i Norge som føler at livet er vanskelig er selvfølgelig komplekst. Men mange unge peker på økt forventningspress, reklame, sosiale medier og ett generelt økt fokus på hva som kreves for å være «vellykket» i dagens samfunn, som noen av de viktigste årsakene. Og igjen hva ønsker de som styrer og forvalter landet vårt? Jo økt økonomisk vekst og økt forbruk. Vi blir rikere og rikere, får større og større hus, flere hytter og de nyeste duppeditter, men barna våre blir tydeligvis ikke lykkeligere og lykkeligere av den grunn.

Det er på høy tid av vi tør å spørre oss sjøl, hvilken følger har de valg og prioriteringer vi gjør i dag for de neste 10- 20 - 50 årene for vårt samfunn og våre barn? Kanskje må vi innse at vi har det steike bra i dag, at ikke alt vokser inn i himmelen og at vi må skifte fokus fra det overfladiske til det ekte. Hvordan skal vi sørge for at flest mulig barn og unge har en givende og utviklende skoledag? Hvordan skal vi sørge for at barna våre ikke måler hverandre etter hvor dyr jakke eller hvilken mobiltelefon de har? Hvordan skal vi sørge for at vi føler at livet er bra selv om vi ikke er lege, kjendis eller har 10 millioner i banken? Hva skal til for at vi ikke ender opp på pallplass som verdens mest pilleknaskende befolkning?

Det er på høy tid at vi løfter blikket, tenker framover og tør å ta valg som forplikter og som virkelig betyr noe, ikke for lommeboka, men for befolknings livskvalitet.