EØS-avtalen truer faglige rettigheter
EØS-avtalen bygger på EUs fire «friheter» – fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Disse «frihetene» er på mange måter en trussel og ei tvangstrøye for fagbevegelsen. Det er en rekke eksempler på dette:
* Tjenestedirektivet, som LO gikk imot.
Artikkelen held fram under annonsen.
* Vikarbyrådirektivet, som ble vedtatt mot LOs vilje.
* Postdirektivet, som ble stoppet av et grasrotopprør i Ap, men som fremdeles ikke er endelig avklart.
* De fire dommene i «Laval-kvartetten» har endret rettstilstanden i EU til fordel for arbeidsgiverne, og til svekkelse av faglige rettigheter.
* Kollektivforordninga og annet regelverk innen samferdselspolitikken åpner for useriøse og til dels lovløse tilstander også i Norge.
* NHOs stevning av staten på grunn av allmenngjøring av tariffavtaler innen skips- og verftsindustrien skjer med hjemmel i EØS-avtalen.
* ESA går til angrep på regjeringens forskrift om anbud ved offentlige oppdrag, og kravet om tariffavtaler. Dermed angriper ESA i virkeligheten ILO- instituttet, som beskytter arbeidstakere over hele verden. EU settes over ILO.
* EØS-avtalen forbyr å stille krav til like pensjonsvilkår ved offentlige anbud og oppdrag, ved virksomhetsoverdragelse og ved innleie.
Forutsetningen for at Stortinget og LO sa ja til EØS-avtalen var at avtalen ikke skulle svekke faglige rettigheter eller norske tariffavtaler. Denne forutsetningen er ettertrykkelig satt til side.
Artikkelen held fram under annonsen.
Det er gledelig at store deler av fagbevegelsen reiser seg i protest mot avtalens konsekvenser på arbeidslivets område. Faglige rettigheter, tariffavtaler, arbeidsmiljølov og ILO-regelverket vil bli best beskyttet utenfor EØS, med en tosidig handelsavtale.
