Norsk matproduksjon er avhengig av effektive samvirkebedrifter
«Knapt nokon har vore meir sentraliseringskåte enn nettopp landbrukssamvirket,» skriver Hallingdølen på lederplass tirsdag 16. desember. Det gir et unyansert bilde av landbrukssamvirket.
Velfungerende samvirkebedrifter eid av bønder er ryggraden i norsk matproduksjon. De sørger for at råvarer fra hele landet blir foredlet og brakt til forbruker. Samtidig sikrer de at mest mulig av verdiskapingen bringes tilbake til lokalsamfunnet i form av oppgjør for bondens produkter.
Artikkelen held fram under annonsen.
For at dette skal lykkes, må samvirkeforetakene være kostnadseffektive. I valget mellom å opprettholde lokal industrivirksomhet eller å sikre bonden inntekter fra sin produksjon må vi prioritere bonden.
Dette handler først og fremst om konkurransekraft og rammebetingelser. Konkurransesituasjonen er dramatisk endret. Betydelig konkurranse fra internasjonale aktører og produkter i Norge, kombinert med sterke, krevende kjeder, gjør at fokuset på effektivitet og konkurransekraft hele tiden må være tilstede.
Landbrukssamvirket har utviklet seg fra lokale samvirkeforetak med innsamling og enkel bearbeiding til store landsdekkende matvarekonsern med stor innovasjon og høy bearbeidingsgrad. Det pågår kontinuerlige prosesser med kostnadssparing. I dette arbeidet er fornying og effektivisering av industrien viktig. Spesialisering og betydelige stordriftsfordeler innebærer at små, eldre anlegg rundt om i landet erstattes av færre nye.
Samvirkebedriftene i landbruket har, og vil fortsatt være av svært stor betydning for distriktene, først og fremst ved å bidra til en akseptabel økonomi for eierne - bønder i hele landet.
