Naturforvaltning i Hallingdalsregionen

Naturen og det biologiske mangfoldet er viktige årsaker til at så mange ønsker å bo i, besøke eller ha hytte i Hallingdal. Slike ressurser er det viktig å ta vare på!

For å utvikle et instrument som kan bedre kvaliteten på kommunenes arealforvaltning, er det gjennomført viltkartlegging i alle Hallingdalskommunene, og utarbeidet rapport for hver kommune. Med basis i viltrapporten er det laget to digitale kart, det ene er unntatt offentlighet. Opplysningene er lagt inn i en egen database.

Det er også utarbeidet en vedleggsrapport. Her er de mest sårbare artene og områdene registrert, som spillplasser for storfugl og orrfugl, hekkeområder og reirplasser for kongeørn, hønsehauk og andre sårbare arter av dyr og fugler. Den taushetsbelagte delen er hjelpemiddel for arealplanleggere og skogbrukssjefer.

Biologisk mangfold

Rio-konvensjonen forplikter Norge til å forvalte naturverdiene slik at alle arter som finnes naturlig sikres overlevelse i levedyktige bestander. Det innebærer at variasjonen i naturtyper og biologisk mangfold skal opprettholdes. Hallingdalskommunene har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, som sier at kommunene skal ha en lokal ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet, og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn.

Viltkartlegging.

Hensikten med viltkartleggingen er å få bedre oversikt over viltets leveområder i kommunen, kartlegge trekkveier og beiteområder for storvilt, spillplasser for storfugl og hekkeplasser for freda rovfugl som kongeørn og hønsehauk med mere. Spillplasser for tiur og orrfugl tåler lite av tekniske inngrep. Særlig den stolte og mystiske tiuren er eksklusiv i sine krav til leveområder, og tåler få inngrep på spillplassen og tilgrensende leveområder.

Veiledning

Norges Skogeierforbund har gitt ut en serie brosjyrer som regulerer hogst på spillplasser for storfugl, med oppskrift på hvordan dette best kan gjøres i praksis uten å ødelegge spillplassen. Tiurens spillplasser blir brukt i flere hundre år, dersom de ikke forstyrres av inngrep. Derfor er registreringene strengt taushetsbelagt og kun tenkt til bruk for kommunens arealplanleggere, skogbrukssjef og eventuelt andre fagpersoner som trenger tilgang til opplysningene for å kvalitetssikre hogstprosjekter, areal til hytteområder og andre tekniske inngrep.

Hva er poenget?

Registreringene er av stor betydning i arbeidet med å sikre sårbare viltbiotoper og beiteområder og bidrar til at jegerne også i framtida vil kunne glede seg over å høste av naturens overskudd. Derfor er det viktig at de som trenger tilgang til opplysningene får det. Det hjelper ikke om kommunen sitter på disse opplysningene, dersom de som er prosjektansvarlige i felt ikke får tilgang. Hver enkelt kommune bør utarbeide samarbeidsavtaler som sier noe om hvordan informasjon skal utveksles, slik at det etableres sikkerhetsrutiner for håndtering av følsomme data for å unngå at disse kommer på avveier.

Skogsjefen er sentral

Hogst i verneskogen skal godkjennes av kommunens skogsjef. Grensen for verneskogen varierer etter hvor i landet man befinner seg. I Gol ligger verneskogen mellom 750 og 900 moh. Her er det ikke bare å ta seg til rette med hogst. Verneskog er betegnelse på skog som vokser over en bestemt høyde over havet, hvor hogst er meldepliktig etter skoglova. De store hogstselskapene og skogsentreprenørene må gis grundig skolering i gjeldende lovverk. Bare på den måten kan overtramp unngås. Skogeiere må dokumentere at hogsten er gjort i samsvar med miljøstandarder utarbeida av Norske Veritas, for å få solgt tømmeret.