Vi vil gå på Uvdal skole
Av Lina, Eira, Iselin, Elvira, Marion, Sarah Tomine, Martin, Vetle, Nora og Thea i 6. klasse på Uvdal skole
Til kommunestyret i Nore og Uvdal
Artikkelen held fram under annonsen.
Det er flere grunner til at vi vil beholde Uvdal skole, men dette er noen av de viktigste:
Skoleveg
Hvis alle som bor i Uvdal, og går på Uvdal skole, skal begynne på Rødberg, blir det veldig lang skoleveg, og de som bor øverst i Uvdal bruker rundt en halvtime på å kjøre. Noe som er veldig unødvendig, når de kunne brukt et kvarter, og i tillegg er det veldig lite miljøvennlig. Og pga. dette kommer også mange til å flytte til Rødberg, og det blir færre folk som både jobber og handler her i bygda. For eksempel kommer Coop til å gå dårlig hvis folk flytter og ikke handler der, men bare handler på Kiwi. Det er også planlagt en ny butikk i øvre Uvdal som trenger kunder. Så det kommer til å gå ganske dårlig med økonomien her.
Uteområdet
Det er også veldig dumt å legge ned, når uteområdet her er kjempebra med mange nye ting som det er brukt veldig mange penger på. For eksempel har det blitt brukt en million kroner på et nytt klatrestativ! Skolen har også en veldig stor og fin uteplass. Slåballbanen her f.eks. er kjempestor og fin, og ikke bare det, men vi har det jo kjempefint på øvresiden som har både sklie, husker og en liten skog. I tillegg så er det fint om vinteren, når vi kan ake på jordet ved siden av skolen og gå på ski både på jordet foran skolen, og ved siden av. Vi har også lov til å grille og kose oss i gapahuken, som er en liten gåtur fra skolen. Der har vi også uteskole. Noe mange på skolen er glad for at vi kan ha.
Penger
Med flere elever må også Rødberg skole bygges ut, som selvfølgelig kommer til å koste mange penger. Og ja, det koster jo mye penger å vedlikeholde Uvdal skole, men den må fortsatt bli vedlikeholdt selv om ingen går på den. Den kan ikke akkurat bare stå der å rotne, det blir jo bare stygt. Den blir også utsatt for mer hærverk når ingen passer på, eller hvis den ikke blir vedlikeholdt er det flere som ikke kommer til å bry seg om den blir stygg eller ikke. Som igjen fører til mere hærverk og tull på skolens eiendom. Og om planen er at skolen skal rives, må mange penger bli brukt på maskiner til å rive, og lønn til de som gjør det. Pengene som har blitt brukt til å pusse opp og kjøpe ting til Uvdal skole blir jo bare kastet bort om den skal legges ned. Skal virkelig alle de pengene bare kastes bort?
Bruksområder
Skolen blir også brukt til mye annet, f.eks. idrettene turn og trampett. I tillegg er det mulig å leie skolen til eget bruk som f.eks. bursdager. Skolekjøkkenet der er også veldig bra, og kan brukes om man leier skolen/gymsalen. Man kan også leie skolen til å overnatte i. Det er også mulig å bli igjen på skolen etter skoletid, og/eller treffes seinere der i helgene for å møte venner. For det er en perfekt møteplass, fordi det er mulig å både spille fotball i fotballbingen og spille slåball på slåballbanen.
Det er også mulig å låne gapahuken, som er et lite stykke unna skolen, hvor man kan grille og leke. Skolen kan også bruke den, om det er fint vær, og elevene skal ha uteskole. Noe vi liker veldig godt at vi har mulighet til!
Trivsel
I flere trivselsundersøkelser har det også vist seg at det er lite/ingen mobbing eller at elever blir plaget av andre elever, men hvis det skjer, har det alltid blitt tatt tak i av de voksne tidlig. Det syntes i alle fall vi at er fint. De voksne ser oss alle sammen, så det er lett for dem å se om noe er galt, noe som hadde vært vanskelig om vi hadde vært mange flere elever. Med flere elever blir det vanskeligere å se alle sånn som lærerne gjør her. Det blir også mer bråk og tull. I timene f.eks. er det sagt her på Uvdal skole at elevene føler at de blir sett, og får hjelp om de trenger det. Vi syntes også alle sammen at det er hyggelig at Lars (rektor) kommer inn og sier «Hei!». I tillegg er det fint at bygdekvinnene kommer og serverer mat til oss, vi er kjempeglade i de og de er glade i oss. Elevene får også lov å være med og påvirke hva vi skal forandre på/hva som må fikses, noe vi er glade vi får lov til.